Mosebloggen

Forskningsnytt
  • Unge, men allikevel skikkelig gamle

    Skrevet av Magni Olsen Kyrkjeeide

    Torvmoser er mye i vinden i klimadebatten på grunn av deres evne til å lagre atmosfærisk karbon. De er kanskje den viktigste plantegruppa i verden når det kommer til å binde karbon i landmassene. Dette skyldes deres myrdannende egenskaper. I den våte myra akkumuleres dødt plantemateriale fordi det er for lite oksygen for omdannelse, som igjen frigjør karbon. Over tid lagres det derfor mye karbon i torv. Halvparten av vekten til tørket torv består faktisk av karbon.

    Molekylære metoder har blitt brukt for å datere når torvmoseartene vi har i dag diverserte, altså, når de ble mange. Det ser ut til å ha skjedd i Miocene, for omtrent 13 millioner år siden. Da ser det ut til at det var en boost av arter som oppstod. Dette er satt i sammenheng med nedkjøling av planten og derfor nye nisjer tilgjengelig for fuktighetskrevende og kuldetolerante torvmoser.

    Selv om dagens torvmoser er relativt unge, i den grad 13 millioner år er ungt (vi mennesker er jo uhyre unge i denne sammenheng), så går deres opprinnelse antakeligvis enda lengre bakover i tid. Tar man høyere hiarkiske nivå i betraktning som torvmose familien og ordenen, så har en studie antydet at torvmoser kan stamme helt tilbake til Ordovicium. Minst 460 millioner år tilbake i tid.

    Blanding av kjøtt-torvmose og sylfidetorvmose. Bilde: K.I. Flatberg

     

    Moser var mest sannsynlig de første plantene som inntok landjorda, men hvilke mosegrupper dette var er lite kjent, fordi det finnes svært få mosefossiler. De holder seg tydligvis dårlig i sedimentene. Det er derfor vanskelig å si med sikkerhet hva som vokste på landjorda tidligere.

    Men, nylig gravde forskere i Wisconsin, USA, ut sedimentprøver for å se etter plantefossiler. De fant mikrofossiler i prøver datert tilbake til nettopp Ordovicium. Og det som er veldig kult (i hvert fall for meg som er over gjennomsnittet interessert i torvmoser) er at disse makrofossilene likner på cellestrukturene vi finner i torvmoser i dag. Tenk det, at torvmoser har vært på planten i over 450 millioner år!

    Forskerne bak funnet har tenkt litt høyt: Hva om torvmosene slik vi kjenner dem i dag faktisk har eksistert så langt tilbake i tid? Da kan de ha vært med å påvirke klimaet helt tilbake til Ordovicium. Altså, mye, mye lengre enn først antatt.

    Kilder:

    http://www.nature.com/articles/ncomms6134

    http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1055790310000229

    http://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/686242

  • Luftige røtter

    Skrevet av Magni Olsen Kyrkjeeide 

    For noen år siden skrev jeg blogginnlegget Solbriller På! som handlet om hvordan moser beskytter seg mot sol. Der nevner jeg at heigråmose Racomitirum lanuginosum og putehårstjerne Syntrichia ruralis har lange såkalte hyaline hårspisser i bladspissen som muligens reflekterer sollys. Det viser seg nå at de har en helt annen funksjon.Dette er moser som vokser på steder som blir veldig tørre. Da er kanskje ikke solbeskyttelse den største utfordringen, men vanntilgang.

    Moser har ikke røtter, men tar opp vann direkte over hele "mosekroppen" fra sine omgivelser. Dette skaper utfordringer for arter som vokser der det er veldig lite vann. De må i hvert fall tåle å tørke helt ut, noe de faktisk gjør. Men, en annen smart strategi kan jo være å ta opp vann uhyre effektivt når det først er tilgjengelig. Det er nettopp det disse hyaline hårspissene gjør. De transporterer vann til bladene, så effektivt at de til og med kan frakte vann oppover. Videoen viser veldig godt hvordan dette fungerer hos en slekting av putehårstjerne, S. caninervis, som vokser i ørken. 

    Hyaline hårspisser fungerer nærmest som røtter, men istedenfor å hente vann fra bakken fanger de det opp fra lufta. Opp ned, altså.

    Kilde:

    Pan, Zhao, William G. Pitt, Yuanming Zhang, Nan Wu, Ye Tao, and Tadd T. Truscott. "The upside-down water collection system of Syntrichia caninervis." Nature Plants 2 (2016): 16076