Mosebloggen

Category
< Back to all posts
  • Den første blygmosen - Seligeria donniana

    Arne Fjellberg har postet flere gode innlegg på Facebooksiden til moseklubben - Moser i Norge. Jeg synes de er så gode at de fortjener en plass på mosebloggen! 

    ----------------------------------------------

    DEN FØRSTE BLYGMOSEN - Seligeria donniana

    Min aller første blygmose - holeblygmose (Seligeria donniana) - dukket opp ganske uventet 15.mai 2016 ved Bøvertun øverst i Bøverdalen i Lom. Etter å ha lest om de ørsmå blygmosene i Nationalnyckeln og andre steder så jeg for meg nesten usynlige moser som avslørte seg med sine runde sporehus stikkende opp gjennom slimete kalkalger og utfellinger i vannsig nedetter fuktige kalksteinsvegger. Jeg hadde lenge ønsket å finne disse, men Seligeria var ikke i tankene da jeg krabba opp ei bratt rasmark oppunder den berømte botaniske lokaliteten Høyrokampen i Lom. Det var nylig gått flere snøskred og små jordras, og skråningen var ustabil og ikke helt god. Jeg fikk karra med innunder et overheng og smatt bakom ei snøfonn og ble liggende i ly for vanndryppet ovenfra.

    Ei løs skiferflis i taket over hodet mitt fattet interessen (det kunne sitte noen fine edderkopper bakom der..). Jeg pirket løs flisa og holdt den opp mot lyset utenfra. På oversiden, i hulrommet mellom flisa og steintaket, stakk det opp flere millimeteresmå stilker med et sporehus på toppen. Det lignet illustrasjonsbilder av en Seligeria! Jeg dro meg fram i lyset og fikk opp lupa. Javisst, ingen tvil! Mens isvannet rant nedover ryggen sikret jeg kollektet i et lite plastrør for senere mikroskopering hjemme. Nedfarten i den ustabile rasmarka gikk rimelig fort. Det var et av disse funnene som en kollega har kalt «karamellfunn». Sug den lenge og forsiktig, nyt opplevelsen!

    Arten viste seg å være Seligeria donniana - den vanligste blygmosen - lett å kjenne som den eneste arten i slekta med helt glatt munning på sporekapselen, uten peristomtenner. På gamle kapsler av andre arter kan tenne være slitt bort, men ved mikroskopering vil man alltid finne noen rufsete rester langs kanten. Holeblygmosen sitter gjerne som små tettstilte bunter direkte på underlaget. Bladene er er jamnsmale og rette, kort tilspisset. Jeg pleier å tenke på en bunt blyanter med spissen opp i koppen på skrivebordet (akk så fattig begrepsverdenen blir når alt går digitalt..).

    I etterkant har det vist seg at området øverst i Bøverdalen nærmest er et kjerneområde for blygmoser, med 6-7 ulike arter.

    Arne Fjellberg