Mosebloggen

Category
< Back to all posts
  • Montia minor C.C. Gmel.

    Skrevet av Anders Often, også publisert på forfatterens Facebookside 01.04.2016

    I dag (27.01.2016) føler meg nesten som legendariske levermosebryolog R.M. Schuster. Og det fordi jeg kastet en knøttliten plante i søppelbøtta. Forlot Fytotronen. Gikk opp og over Blindernområdet, krysset Sognsvannsbanen og bort til Forskningsparken – der jeg jobber. Trakk mitt adgangskort. Gikk gjennom inngangsdør. Opp tre trapper. Inn kontorlandskapets inngangsdør og bort til mitt lille cellekontor. Satte meg ned på min kontorstol – og akkurat da, kom på: Det var trolig en ny art for Norge jeg for ti minutter siden hadde kastet i søppelbøtta. Der nede i Fytotronens veksthusanlegg. Jeg var sikker: Det var en ny for Norge kildeurt jeg hadde kastet. En småkildeurt Montia minor C.C. Gmel. (og det var i alt fire spirte frø av denne art, og da fra importplantelast 3, og prøve 2).

    Nå var min aha-opplevelse triviell sammenlignet med legendariske levermosebryolog R.M. Schuster sin aha-opplevlse. I det han slapp et ørlite levermoseskudd ned i søppelbøtta og akkurat da kom på: Hva pokker gjorde jeg nå! Schuster innså i et blaff av klarhet at det var en ny art for vitenskapen han hadde sluppet ned i haugen med moserusk. En knøttliten sak. Trolig en Cephaloziella-lignende sak, dvs. stor som et knappenålshode. Schuster gikk da nitidig gjennom hele den ganske fulle søppelbøtta, av moserusk. Og gjenfant sitt mikroskudd. Beskrev deretter en ny art for vitenskapen på grunnlag av dette ene skudd (pers. medd. Rune Halvorsen, anekdote på mosekurs på Tømte, Hurdal i 1987).

    Nå var det betraktelig enklere for meg å gå tilbake til Fytotronen og plukke opp den lille kildeurten jeg hadde sluppet ned i søppelbøtta. Det var faktisk svært lett. Den lå på toppen av annet rusk og rask. Den var den ene av 4 planter dyrket frem fra jord tatt fra prydplantepotter i import-trailerlast 3. Fra Tyskland. Og det var opplagt småkildeurt. Ny for Norge – hurra!

    Hva skiller så denne fra den vanlige kildeurt M. fontana L.? Nilsson (2001) skriver:

    Småkildeurt: Tydelig bladstilk. Rombeformet til bredt oval bladplate.

    Kildedurt: Spadeformet bladplate uten tydelig avsatt bladstilk.

    I tillegg er det forskjell i frøoverflate, noe jeg ikke skal gå inn på her. Men bladform er så karakteristisk at denne ene karakter synes overbevisende nok.

    Småkildeurt er ingen vanlig hitch-haiker med planteskoleimport. Vi har aldri funnet den tidligere, enda vi har samlet jordprøver fra importplantepotter og satt til spiring flere ganger tidligere (e.g. Hagen et al. 2012). Arten er heller ikke tidligere funnet i Norge (Elven 2005; jfr. artskart i Artsdatabanken). Småkildeurt er ganske vanlig på kontinentet. Den vokser hist og her i Danmark, og lengst sør i Sverige, funnet i landskapene Skåne, Blekinge, Kalmar og Øland (Nilsson 2001).

    Kildeurtslekta er små ett- eller fåårige planter. Vår hjemlige og vidt utbredte art, kildeurt Montia fontana L., er funnet over store deler av landet. Den regnes ikke som særlig kalkkrevende, men vil ha det jevnt vått, gjerne litt forstyrret mark. Men den kan også klare seg i ganske stabile mosematter. Elven (2005) skriver: «Myr, kjeder og strender ved ferskvatn».

    Nilsson (2001) skriver at småkildeurt ikke er kalkkrevende og at den vokser på fuktige til ganske våte steder. Han nevner en rekke voksesteder deriblandt også fuktig beitemark og åkerland. Det siste viser jo at det er sannsynlig at den kan komme til Norge som frø i jordklump til importerte prydplanter. Tror småkildeurt vil bli funnet som ugras i Norge. Kanskje på friland, om ikke så lenge.

    Så litt senere: Torsdag 12. mai 2016 er vi i Stavanger for å se etter vårplanter på Folkvord planteskole. Og vi finner småkildeurt etablert på planteskolen. Den vokste på hard leirjord mellom rader av lind og bjørk for salg som ganske store gatetrær (3-5 m høye). Litt bak og nordvest for veksthusene på Folkvord, et svakt nordvent jordstykke. Det var svært glissen vegetasjon på stedet. Kun litt tunrapp, vandreveronika og veiarve. Det var spredte indivd av småkildeurt. Over et areal på ca 2 x 8 m. I forhold til vanlig kildeurt har småkildeurt tydelig skafta blad og pluss minus rombeformet bladplate. Småkildeurt er kjent som åkerugras på Kontinetet.

     

    Kilder: 

    Elven, R. (red.). 2005. Norsk flora. 7. Utgåva. Det Norske Samlaget, 1230 s.

    Hagen, D., Endrestøl, A., Hanssen, O., Often, A., Skarpaas, O., Staverløkk, O. & Ødegaard, F. 2012. Fremmed arter. Kartlegging og overvåkning av spredningsveier import av planteprodukter“. NINA Rapport 915. 76 s.

    Nilsson, Ö. 2001. 42. Portulacaceae. I: Flora Nordica 2. Red. Bengt Jonsell. The Bergius Foundation.