Mosebloggen

Category
< Back to all posts
  • Månedens art - striglegulmose

    Skrevet av John Gunnar Brynjulvsrud

    I slekten gulmoser Pseudocalliergon fins det i dag fem arter i Norge, hvorav fire av disse har registrerte forekomster på fastlandet (Artsdatabanken 2017a). Hedenäs og Rosborg (2008) påviste imidlertid nylig ved hjelp av molekylære markører at gulmosene og klomosene Drepanocladus bør behandles under ett, og i bl.a. Nationalnyckeln og Checklist and Country Status of European Bryophytes er begge slektene omtalt som Drepanocladus (Hedenäs mfl. 2014; Hodgetts 2015). 

    Drepanocladus s.l. består i hovedsak av middels til store arter som trives i fuktige til våte miljøer. Innen slekten er det forholdsvis stor morfologisk variasjon men felles for artene er bl.a. at hjørnecellene i bladets nedre del er utvidet, dog i varierende grad, og disse er mer eller mindre tydelig avgrenset i basehjørnegrupper. Alle artene har også velutviklede hårstrukturer (aksillære hår) ved bladfestet (Hedenäs mfl. 2014).

    Striglegulmose Pseudocalliergon lycopodioides. Foto: J.G. Brynjulvsrud

    Striglegulmose Pseudocalliergon lycopodioides (Brid.) Hedenäs er en mellomstor til stor art med skudd på 5-<20 cm som vokser i brungule til gulbrune matter med varierende innslag av grønt. Som tørr kan den få en nesten gylden, metallisk glans, i det minste flekkvis. Skuddene er uregelmessig forgreinede eller uregelmessig fjærforgreinede. Stengelbladene er brede (0,7-1,7 mm), ovale til bredt ovale og smalner gradvis av mot en smal bladspiss. Bladene er bøyde, skjeformede, og bladets øvre del er renneformet til rørformet. Nerven er tydelig og når høyt opp i bladet. Bladkanten er slett eller meget utydelig tannet, og bladets basale hjørneceller er noe utvidede og forholdsvis utydelig avgrenset i grupper (Hedenäs mfl. 2014).

    Striglegulmose kan i felt forveksles med stormakkmose Scorpidium scorpioides men sistnevnte har butte blad og kort dobbel nerve. Striglegulmose kan ligne snøgulmose Pseudocalliergon angustifolium men sistnevnte har tydelig tannet bladkant. Striglegulmose og snøgulmose har per i dag ikke registrerte forekomster i samme habitat i Norge, men er påvist på samme voksested i Finland (Hedenäs mfl. 2014; Artsdatabanken 2017b).

    Øverst: Striglegulmose Pseudocalliergon lycopodioides stengelblad fra skuddets øvre del. Midten: Striglegulmose greinblad. Nederst: Bladbasis på stengelblad av striglegulmose. Foto: J.G. Brynjulvsrud

    Striglegulmose vokser i kalkrike miljøer som kan tørke ut periodevis, gjerne på sigevannspåvirket kalkstein, i kalkrik våtmark eller myr ved havet (Hedenäs mfl. 2014; Hassel mfl. 2015). På kysten kan den vokse i grunne pøler eller søkk, gjerne med skjellsand eller rikt sigevann. Striglegulmose er i den seneste rødlisten vurdert som kritisk truet (CR) på bakgrunn av tap av eller endring av habitat som følge av bl.a. utbygging, drenering, endrede driftsformer av kulturlandskapet og økt slitasje fra ferdsel/fritidsaktiviteter (Hassel mfl. 2015; Henriksen & Hilmo 2015). I Norge er det få registrerte forekomster av arten og disse er begrenset til kysten i Østfold, Vestfold, Rogaland, Nordland og Svalbard (Artsdatabanken 2017b).

    Kilder:

    Artsdatabanken. (2017a). Artsdatabanken. Retrieved March 23, 2017, from     http://www.artsdatabanken.no/

    Artsdatabanken. (2017b). Artskart. Retrieved March 23, 2017, from http://artskart.artsdatabanken.no/

    Hassel, K., Blom, H. H., Høitomt, T., & R., H. (2015). Moser (Anthocerotophyta, Marchantiophyta, Bryophyta). Norsk rødliste for arter 2015. Retrieved from http://www.artsdatabanken.no/Rodliste/Artsgruppene/Moser

    Hedenäs, L., Reisborg, C., & Hallingbäck, T. (2014). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Bladmossor: Skirmossor-baronmossor. Bryophyta: Hookeria-Anomodon. Uppsala: ArtDatabanken, SLU, Uppsala.

    Hedenäs, L., & Rosborg, C. (2008). Pseudocalliergon is nested within Drepanocladus (Bryophyta: Amblystegiaceae). Lindbergia, 67–74.

    Henriksen, S., & Hilmo, O. (2015). Norsk rødliste for arter 2015. Retrieved from http://data.artsdatabanken.no/Rodliste

    Hodgetts, N. G. (2015). Checklist and country status of European bryophytes – towards a new Red List for Europe. Irish Wildlife Manuals, (84), 125. Retrieved from http://hdl.handle.net/2262/73373